Snåsa Montessoriskole

ÅRSMELDING

 

Snåsa Montessoriskole

 

Skoleåret 2005/2006

 

Innledning:

Snåsa Montessoriskole ble godkjent etter privatskoleloven av Det kongelige kirke- og utdannings- og forskningsdepartementet 5.11.2001, og ble starta høsten 2002. Den har vært i drift i 4 år. I oppstarten var det Snåsa Montessoriforening BA som drev skolen og eide skolebygningen, men i desember 2005 ble det dannet et nytt selskap: Snåsa Montessoriskole BA. Det er stort sett foreldre og ansatte som er andelseiere i det nye selskapet.

Nå er det Snåsa Montessoriskole BA som driver skolen, og Snåsa Montessoriforening BA som eier skolebygningen og leier ut denne til skolen.

Fra august 2005 har biblioteket i andre etasje vært utleid til 3-6 års-avdelinga i Snåsa Montessoribarnehage. Det har fungert godt, og elevene har lært seg å ta hensyn til barnehagebarna.

Det er også flere voksne som er i skolemiljøet, noe som danner et bredere miljø for ansatte.

 

Elever:

Vi har et skoletilbud for hele Snåsa, og elevene kommer fra ulike områder i hele bygda, ikke bare fra det området som naturlig sokner til skolen.

 

Fra august var det 34 elever som startet opp på skolen. I oktober 2005 slutta 3 elever, og i januar 2006 slutta ytterligere 2 elever. Alle elevene som sluttet, har sluttet p.g.a. flytting fra bygda.

 

Elevtallet har derfor vært slik:

Klassetrinn		1.	2.	3.	4.	5.	6.	7.	Sum
Antall	Høst 05	3	7	4	8	6	5	1	34
elever	Vår 06	1	6	3	8	5	5	1	29

 

Skolen er godkjent for 60 elever, og vi har for tiden ledige plasser ved skolen.

 

Vanlige regler for skoleskyss gjelder for elevene, og vi har hatt fri skoleskyss fra skolen både kl. 14.00 og etter SFO kl. 16.00.

 

Foreldre

Skolen har mange engasjerte og aktive foreldre. Selv etter at skolen har vært i drift i noen år, føler vi at mange fortsatt er ivrige til å hjelpe til på dugnader. Vi har 2 faste dugnader i året, vårdugnad og rundvasking. Vårdugnaden ble avholdt en kveld i mai, og foreldrene hadde vårpuss på skolegården.

Vaskedugnaden ble oppdelt, slik at foreldrene ble oppdelt i grupper som fikk ansvar for hvert sitt rom. Hele rundvaskinga var unnagjort i løpet av noen få kveldstimer en kveld. Etter vaskinga hadde vi grilling og sosialt samvær. Det ble da også overrakt gave og hilsen fra foreldrene til avtroppende rektor Ann Kristin Torp.

Av foreldredugnad ellers, ønsker vi å nevne Anita Bruheim Rygvold som gjennom hele skoleåret har bakt brød til elevene og til Peter Asle Mona som har hatt sløyd med elevene. Stor takk til dem begge for det.

På et foreldremøte hadde vi ”Bedre oppvekstmiljø i Snåsa” som tema. Anders Mona og Inger Seem fra Snåsa Formannskap hadde ei innledning, og etterpå var det gruppearbeid der forskjellige innspill for et bedre oppvekstmiljø kom fram.

 

Foreldrenes rolle på Montessoriskolen

Her henviser vi til ny læreplan for montessoriskolen. Der står det:

Skolen har også et behov for en åpen og tett dialog med foreldre/foresatte og vil gjerne legge til rette for mange ulike møteplasser i hverdagen. Både skolen og foreldrene/foresatte har forpliktelser og forventninger ovenfor hverandre og det samarbeidet som man etterstreber.

Foreldre/foresatte kan forvente av en montessoriskole at:

• Skolen forbereder et miljø i samsvar med Maria Montessoris pedagogikk.
• Skolen tilstreber en personalstab med tilstrekkelig antall montessorilærere.
• Skolen gir foreldre/foresatte mulighet til å informere seg om montessoripedagogikk gjennom foreldremøter, foreldresamtaler, skriftlig informasjon og andre aktiviteter.
• Skolen informerer om sin virksomhet.
• Undervisningen er i samsvar med fagplanen.
• Opplæringen er tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger.
• Barn med behov for det, får spesialundervisning.
• Skolen har et miljø som motvirker mobbing.
• Skolen opplyser om hva som oppbevares av dokumenter om barna.
• Skolen gir informasjon om foreldres klagerett.
• Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og andre rådsorganer, for eksempel trinnkontaktene eller styret, sikrer foreldrenes medvirkning.

 

Foreldrene / foresatte har også plikter, og skolen kan forvente at foreldrene:

• Engasjerer seg i barnas læring gjennom å oppmuntre og hjelpe til.
• Holder skolen informert om hendelser som kan påvirke barnas hverdag.
• Arbeider for et godt sosialt miljø fritt for mobbing.
• Kommer til foreldremøter, konferansetimer og andre begivenheter.
• Leser den skriftlige informasjonen som blir sendt ut av skolen.
• Orienterer seg om de generelle trekkene ved montessoripedagogikken.
• Henvender seg til skolen hvis det er noe de lurer på eller er uenig i.

 

Foreldre/foresatte er viktige for barnas læring. Barn som får hjelp og støtte, har større muligheter for å lykkes på skolen. Foreldre som har høye forventninger til barns innsats og har en positiv holdning til skolen gir barna bedre sjanser til å lykkes.

Foreldre/foresatte skal ikke gjenta skolens faglige arbeid, men de kan utfylle det. Det finnes mange opplevelser og aktiviteter ute i samfunnet som barn kan få glede og læring av.

Alle foreldre er invitert til å være med i klassen en dag for å observere. Mange har benyttet seg av tilbudet.

 

Skolepenger / SFO-betaling

Dette året har prisen vært kr. 650,- for første elev, med 50% søskenmoderasjon for 2. søsken og gratis for 3. eller flere søsken. SFO-ordninga er inkludert i Skolepengene. I tillegg betaler foreldrene kr. 1200,- pr. skoleår for frokost/varmlunch og frukt pr. elev.

 

          Personale

 

På grunn av reduksjon av elevtallet i løpet av skoleåret, måtte vi dessverre se oss nødt til å redusere på lærertimene i løpet av året. Hilde Glomsås og Kurt Are Lona reduserte med noen timer pr. uke, samt at rektor Ann Kristin Torp hadde mer undervisning, og mindre tid til administrasjon.

Marja Leena Jåma har hatt noen timer pr. uke med forming etter påske. Hun har vært på omskoleringstiltak gjennom NAV.

 

I vinter hadde vi to elever fra Montessoriutdanningen på Nesna her på praksis i noen uker.

 

Kurs og Utdanning.

• Ansatte ved skolen og barnehagen var til Stockholm i høstferien. Målet med turen var å observere Montessori skoler og –barnehager der. Vi var på en barneskole, en ungdomsskole og en barnehage. Dessverre fikk vi ikke muligheter til å se flere skolen under oppholdet.
• Hilde Glomsås deltok på innføringskurs i Montessoripedagogikk i Oslo før skolestart i august.
• Kurt Are Lona har startet utdanning i Montessoripedagogikk ved Waterpark, og Beate Ålmo er under utdanning i Montessoripedagogikk ved Høyskolen i Nesna. Begge forventes å være ferdige med utdanningen innen årsskiftet.
• Rektor Ann Kristin Torp har deltatt på et 2-dagers kurs innen ledelsespsykologi.
• Vi har startet med ”Gården som pedagogisk ressurs”, og Beate Ålmo, Bjørn Andersen og Ola Ålmo har deltatt på kurs om temaet.
• Bodil Austli har tatt videregående utdanning innen Lønns- og personalarbeid med avsluttende eksamen i juni.
• Det er utarbeidet en ny Montessorilæreplan, og Tove Åsvoll, Beate Ålmo og nytilsatt rektor Bente Stavrum deltok på 2 dagers læreplankonferanse i Oslo i juni.

 

Lærere, styrene og foreldre var invitert til fagdag ved Steinkjer Montessoriskole i juni. Madlena Ulrich fra faglig råd i Norsk Montessoriforbund var innleid for å holde foredrag.

 

Styrer og utvalg

 

FAU

Skolen har Foreldrearbeidsutvalg. (FAU). Det blir valgt representanter fra begge gruppene. 

Pia Maria Gravbrøt er leder av FAU. FAU samarbeider med skolen om ulike arrangement og de er ansvarlig for Grunnskolens uke sammen med skolen. Rektor er sekretær for FAU.

FAU for skoleåret 2005/2006 har bestått av Elisabeth Tyldum (leder), Pia Maria Gravbrøt, Elisabeth Solberg Tyldum, Arne Nerås Joma og Bjørn Ness. Varamedlemmer har vært Eli Brøndbo, Stig Tronstad og Erik Engum.

 

Snåsa Montessoriforening og skolestyret for Snåsa Montessoriskole             

Styrene blir valgt på årsmøtet i mars, og valgperioden er fra årsmøte til årsmøte. Det følger ikke kalenderåret. Derfor er det to forskjellige styrer som har virket i skoleåret. Snåsa Montessoriforening BA er øverste ansvarlig for Snåsa Montessoriskole BA og Snåsa Montessoribarnehage BA. Det er Snåsa Montessoriforening BA som eier skolebygningen.

Etter årsmøtet i 2005 ble det vedtatt at alle Montessoristyrene skal bestå av samme medlemmene, men med forskjellige ledere. Sammensetningen har vært slik:

 

Foreningsstyret

2005 Sveinung Moesgaard Skjesol, leder Gøril Mona Ingeborg Berg Monica Mikkelsen Kristin Landsem Vara: Anita Rygvold og Grete Omli

2006 Kristin Landsem, leder Gøril Mona Ingeborg Berg, nestleder Monica Mikkelsen Erik Landsem Vara: Stig Tronstad og Grete Omli

 

Skolestyret

2005 Sveinung Moesgaard Skjesol, leder Gøril Mona Ingeborg Berg Monica Mikkelsen Kristin Landsem Vara: Anita Rygvold og Grete Omli

2006 Erik Landsem, leder Gøril Mona Ingeborg Berg, nestleder Monica Mikkelsen Kristin Landsem Vara: Stig Tronstad og Grete Omli

 

Fra våren 2006 har Gunn Kjenstad representert Snåsa kommune i skolestyret.

Rektor Ann Kristin Torp og  Bjørn Andersen som representerer ansatte har møte- og uttalerett på møtene. I tillegg har sekretær Bodil Austli møtt på møtene og ført møteprotokollen.

 

Skolestyret sine oppgaver og ansvarsområder er nedfelt i §5.2 i friskoleloven.

 

Profilering

Skolen må stadig finne på nye måter å profilere seg på. I forbindelse med opptak, ble det laget en ny informasjonsbrosjyre som ble sendt til alle husstandene i kommunen. Vi hadde også en helsides annonse i Snåsningen.

Under Snåsadagan i juni leide vi i, i samarbeid med barnehagen, ei utstillingsbu der vi viste fram montessorimateriell og fortalte om pedagogikken. En fin måte å få vist oss fram på.

Vi har også ei hjemmeside som vi prøver å oppdatere jevnlig. www.snasamontessori.no.

 

 

Skolens egne satsingsområder – aktiviteter gjennom året

Gi rom for lesing        

Vi fortsetter med leseprosjekt dette året også. Snåsa Montessoriskole har en lese- og skriveopplæringsplan, der vi konkretiserer de mål og ferdigheter vi forventer på hvert enkelt trinn. På denne måten blir det enklere for lærerne å kartlegge hvem som trenger ekstra støtte i lese- og skriveopplæringen, og denne vil kunne lette/bedre skole-hjemsamarbeidet.

Vi bruker Carlsten-tester for å kartlegge elevenes lese- og skriveferdigheter.

Å lese for barn og forvente at barn leser hjemme er et av de viktigste bidragene som kan ytes av hjemmet. Foreldre / foresatte som stimulerer barna til leseglede og som selv leser bøker, har ofte barn som gjør det godt på skolen.

Hjemmet bør etterstrebe god kontakt med skolen og med andre barn og foreldre, slik at muligheten for dialog og konfliktløsning alltid er tilstede når problemer oppstår.

                         

Fysisk fostring og måltider i skolen.

Nytt fra dette skoleåret er at det blir servert varmlunsj hver torsdag. Det blir laget variert og sunn mat. Skolen har fått prosjektmidler fra fylkeskommunen til dette prosjektet.

Det blir også laget varmlunsj til barnehageungene.

Som tidligere år har vi også frokost til alle elevene mellom kl. 08.00 – 08.40. Det er et godt tiltak, men vi må bli flinke til å lage variert mat og å tilberede maten på en delikat måte.

Vi er flinke på fysisk aktivitet i kroppsøvingstimene, uteskole, friminutt og på aktivitetsdager. Vi hadde høstsprint en fredag i september. Da ble det opptelt antall kilometer som elevene sprang. Vi er fornøyd med at skolens barn er i god fysisk form.

Som avslutningstur var vi til Holden Fjellgård, og alle elevene fra 3. – 7. klasse gikk den lange veien fra Grønningsgrubba og fram til Holden. Alle elevene var også opp på Holdenhatten. Den tredje dagen gikk de ned til grubba igjen. Elevene i 1. og 2. klasse fikk båtskyss over Grønningen, men gikk det siste stykket fra Østergrønningen og til Holden.

 

Lærerrollen - Montessorilæreren

Gjennom strukturert observasjon får læreren informasjon om hvordan det tilrettelagte miljøet i grupperommet må tilpasses de som arbeider i rommet, slik at de får dekket sine læringsbehov og blir stimulert. Læreren er som en katalysator mellom barnet og miljøet ved å sette dem i kontakt med materiell og oppgaver når det er nødvendig. Læreren gir barna presentasjoner av materiellet og får informasjon om når det er nødvendig med nye presentasjoner eller å gjenta presentasjoner gjennom å observere barna i arbeid. Lærerens oppgave er å inspirere til en bred utforskning og dyp tenkning.

Læreren må også presentere og loggføre arbeidet. Læreren må hjelpe barna til å finne veien til mestringen av grunnleggende ferdigheter gjennom både repetisjon og variasjon. Det er viktig at læreren skaper struktur, flyt og arbeidsro.

 

Gården som pedagogisk ressurs (GSPR)

Vi starta et prosjekt på gården høsten 2005 med bakgrunn i at det i Montessoripedagogikken legges opp til å flytte undervisninga ut av klasserommet. Dette har fungert så bra at vi har valgt å bruke en del ressurser på dette. Ola Ålmo og Bjørn Andersen har det siste året tatt et samlingsbasert studium på HiNT innen GSPR, og vi har starta med å utvikle GSPR enda mer.

Vi anla våren 2006 en skolehage der ungene har vært med fra såing til høsting. Dette med "fra jord til bord" er et satsingsområde i skolen og vi må videreutvikle dette og har planer for videre drift.

GSPR er også sammenkoblet med utviklinga av elevbedrift og vi er medlem av ungt Entreprenørskap.

Dette med GSPR vil i framtida bli satsingsområde over hele landet og er fra høsten 2006 en obligatorisk del av lærerutdanninga.

Vi har fått prøvd og feilet litt og har kommet til et opplegg som sannsynligvis passer oss godt og vi er i forkant i planlegging av GSPR. Det kan nevnes at vi har fått forespørsel fra hint om å ta imot studenter på vårt opplegg.

 

Entreprenørskap/ elevbedrift

Vi gjennomførte opplegg rundt grunnskoleuka som planlagt. Elevene arbeidet fra ide og fram til salgsmesse på Bergkollen i grunnskoleuka. Det ble for travelt å få ferdig produktene til messa, neste år må vi begynne tidligere med å lage produktene.

 

Andre prosjekter gjennom skoleåret

Elevene har hatt flere utflukter og ekskursjoner dette året. På høsten var gruppe 1 på overnattingstur til Leirsjøen og gruppe 2 var på Hestøya.

Alle elevene har også vært på Bøla og sett på helleristningene der.

Uteskola har hatt mange prosjekt, bl.a. reflekskampanje gjennom Trygg Trafikk. Elevene skulle også vært på reinsslakting i Storåsen, men det måtte avlyses.

Vi har et godt samarbeid med kirka, og har deltatt på julevandring med 1. og 2. klasse og pinsevandring med 3. og 4. klasse. Elevene har deltatt på julegudstjeneste med de andre skolene i bygda.

 

Vi hadde juleavslutning med et arrangement på Bergkollen. FAU serverte kaffe, og elevene hadde øvd inn små skuespill og sanger som de framførte. Barnehagen hadde også et sceneinnslag på avslutningen. Noen elever var også på Hovtunet og sang for beboerne der en dag før jul.

Vi arrangerte ”Hopp i det” i februar. Alle elevene fikk prøve seg på scenen, og Bergkollen var fullsatt med publikum denne kvelden. Et flott arrangement.

 

3. og 4. klasse har vært i bassenget noen ganger, men vi fikk ikke fullført svømmeundervisninga da bassenget på Dampsaga ble stengt utpå vårparten. De gangene vi var der, samarbeidet vi med Breide oppvekstsenter om busstransport.

I april var alle elevene til Dampsaga en dag.

 

Samarbeid med Snåsa Montessoribarnehage

Felles prosjekter med barnehagen har vært Luciafeiring, karneval, julevandring og juleavslutning. Det er naturlig med et bredt samarbeid med barnehagen nå som vi er i samme bygg.

I tillegg samarbeider skole/barnehage om faddertreff for 5-åringene. Det er enklere å samarbeide med barnehagen nå når de har en avdeling på skolen.

Samarbeid med andre skoler i kommunen

Småtrinnet har vært på besøk på Aarjel Saemiej Skuvle i forbindelse med at vi har en samisk elev som får samisk undervisning der.

Vi har hatt felles O-dag og friidrettsdag sammen med andre skolene.

Neste års ungdomsskoleelever har også vært på besøk til ungdomsskolen og vært med på tur til Stiklestad sammen med andre 7. klassinger i kommunen.

 

SFO – Skolefritidsordning.

Alle elevene har tilbud om SFO fra 08.00 om morgenen. Elevene får da frokost på skolen. Elevene har også tilbud om SFO fra skolen slutter fram til kl. 16.00 hver dag..

Alle elever i 1. – 4. klasse benytter SFO noen dager. I tillegg er det også noen i de større klassene som benytter seg av tilbudet av og til.

 

Alle barna betaler for full SFO, 15 timer/uka. Vi har en fleksibel ordning med beskjedsystem for å melde fra om behov for SFO. Denne ordningen fungerer nå godt.

Det har vært godt miljø og mye leikaktivitet i året som har gått.

 

 

Økonomi

Regnskapet for skoleåret 2005/2006:

 

Inntekter
Statstilskudd	2.109.385
Andre inntekter	544.054
Sum inntekter		2.653.439
Kostnader:
Lønns- og personalkostnader	2.108.542
Avskrivninger	6.900
husleie, bygninger, vedlikehold	260.378
Underv. materiell, utgifter til elever	166.995
Administrasjon	106.964
Sum kostnader		2.649.879
Overskudd		3.561
Finansinntekter		1.693
Årets overskudd		5.254
Kapital fra tidligere års overskudd		181.064
Sum egenkapital		186.317

 

 

Snåsa, 18.12.2006

Snåsa Montessoriskole

 

Erik Landsem

Leder i skolestyret