Montessoriskolen på snarefangst

Et jakt- og fiskeprosjekt startet opp i høst med Bjørn  Andersen som leder. Intensjonen er at elevene skal få være med ut i naturen og oppleve mulighetene som finnes i Snåsafjella. Elevene ble delt opp i grupper. Noen ble med på jakt og noen fiske. Den siste delen av prosjektet har vært snarefangst på rype. Tidligere hadde de satt ut snarer. I dag skulle snarene tas ned og den siste gruppa av elever var med;  Jonny Ånonli og  Tor Inge Flatnes. Bjørn med hadde også med seg en kjentmann og mangeårig fangstmann Dagfinn Ånonli.

Dagfinn har tidligere vist elevene hvordan en rypesnare lages og hvordan den settes ut. Fangsten skal hentes ned . Snarene har stått ute over natten og elevene var spente på hvor mange ryper det var.

Vi kom oss fort opp til første snare. Kvisten var blitt spist av rypa, snara stod rett, og ei fin rype var det i den. En bra start. Stolte fikk elvene plukke den ut. Den ble lagt ned i sekken, og så gikk ferden videre til neste snare. Spente gikk vi fra snare til snare, men de var tomme. Det ble ikke flere ryper enn den ene. ”Det er bra for rypebestanden” sier Dagfinn. Og mente vel at enkelte steder er det litt hardt beskattet.

Vi slo oss ned i ei skråning. Kaffe ble kokt. Dagfinn forteller om snarefangsten tidligere når han holdt på i Nordland. ”Vi kunne ha bedre dagslønn på snarefangst enn hva  tømmerhuggerne hadde” sa han og legger til at hele 4 kroner var det han fikk for rypa. Han skisserer et fortidsminne om slit med 6 timers marsj for å komme frem til området der snarefangsten foregikk. I dag er det stort sett bilveier til de områdene han holdt til.

Bjørn Andersen mener det er viktig at elevene får tilgang til og erfaring med denne type arbeid. Han sier at kunnskap av denne type er i ferd med å bli glemt, og har tro på å trekke inn mennesker med erfaring  inn i skolen.

Prosjektet er ennå ikke ferdig. Det gjenstår å flå fangsten og å lage mat av den. Det må tillegges at noen flere ryper må til for å mette elevenes mager.